Enklere og raskere godkjenning gjennom digitalisering
For tre–fire år siden mottok NOKUT søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning på papir. I dag skjer all søknadsbehandling digitalt. Nå arbeider vi for at flest mulig skal få automatisk svar på søknaden sin. Og snart vil kanskje digitale informasjonsløsninger gjøre søknader helt unødvendig.
Gjennom godkjenning av og informasjon om utenlandsk utdanning bidrar NOKUT til at samfunnet lettere kan forstå og ha tillit til nivået på utdanning tatt i utlandet. De siste årene har vi satset mye på å forenkle og modernisere godkjenningsprosessene våre. Vi har utviklet ny godkjenningsmetodikk og gjort kriteriene vi godkjenner etter, mer fleksible. Vi har dessuten brukt mye ressurser på å utvikle intervjubaserte metoder som gjør at vi kan vurdere utdanningen til flyktninger og andre som ikke har verifiserbare utdanningspapirer. Det siste har fått stor oppmerksomhet internasjonalt.
Parallelt, og med langt mindre oppmerksomhet, har vi digitalisert søknads- og saksbehandlingsprosessene våre. Det gjør at vi kan tilby mye raskere godkjenning enn før. I NOKUTs strategi for 2020–2025 står videre digitalisering av tjenestene sentralt. Ambisjonen er at flest mulig som søker oss om godkjenning av utenlandsk utdanning eller kompetanse, skal få svar med en gang. De vi ikke kan gi et umiddelbart svar, skal få en avklaring betydelig raskere enn i dag.
Den digitale utviklingen gjør at fokus og ressurser vil dreies fra søknadsbehandling til informasjonstjenester. Ved å videreutvikle søknadssystemet kan vi utvikle en brukervennlig informasjonsløsning der både søkere og arbeidsgivere kan finne presis informasjon om hva konkrete utenlandske kvalifikasjoner, eksempelvis en bestemt grad fra et bestemt universitet fra et bestemt år, tilsvarer i Norge. Det vil redusere behovet for formelle godkjenningsprosesser betydelig.
For enkelte land kan vi allerede tilby automatisk godkjenning der kandidatene kan laste ned et dokument fra NOKUTs nettsider som viser at graden deres er automatisk godkjent i Norge. Dokumentet bekrefter at graden i nivå og omfang er likestilt med en norsk grad, uten at man trenger å søke om ytterligere godkjenning. Ordningen gjelder foreløpig for de fleste grader fra Norden, Litauen og Polen og vil bli utvidet.
En svakhet med denne løsningen og andre eksisterende informasjonstjenester er at de ikke inneholder noen verifisering eller annen vurdering av utdanningsdokumentenes ekthet. Det gjør at informasjonen i mange tilfeller ikke kan brukes til å fatte vedtak eller ta beslutninger. Utviklingen av internasjonale digitale vitnemålsdatabaser går imidlertid så fort at verifisering om få år antakelig vil kunne skje automatisk for de fleste land.
Digitaliseringen av tjenestene bidrar til at NOKUT nå er godt rustet til å overta hele eller deler av saksbehandlingen fra andre instanser som godkjenner utenlandsk utdanning og kompetanse, slik vi allerede har gjort for Utdanningsdirektoratets autorisasjonsordninger for pedagogiske yrker. Vi vil også kunne eksportere vedtak og annen informasjon automatisk til andre forvaltningsorganer i såkalte tjenestekjeder. Det kan eksempelvis bli nyttig nå som Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning skal utvikle et nasjonalt samordnet opptak for masterutdanninger.
Digitaliseringen gir altså både bedre og mer effektive tjenester, og mulighetene er mange!
Jeg takker nå for meg i NOKUT og på denne bloggen. Det blir spennende å følge med på utviklingen videre. I morgen, 15. juni, begynner jeg i ny jobb som leder for utdanningstjenestene til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Det er altså ikke helt tilfeldig at mitt siste blogginnlegg i NOKUT handler om digitalisering.