Alternativer i omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen – NOKUT svarer Gjedrem og Fagernæs
Hvordan skal vi organisere kunnskapsforvaltningen i Norge best mulig? Gjedrem og Fagernæs har kommet med et forslag som NOKUT nå har sendt høringssvar på.
Hvordan skal vi organisere kunnskapsforvaltningen i Norge best mulig? Gjedrem og Fagernæs har kommet med et forslag som NOKUT nå har sendt høringssvar på. Jeg har tidligere påpekt nødvendigheten av en slik gjennomgang, men at løsningene som foreslås må være tilpasset de ulike aktørenes behov, oppgavene sektoren betjener og ikke overse viktige samfunnsbehov.
Siden rapporten ble offentliggjort i januar, har vi arbeidet oss nøye gjennom innholdet og vurdert ulike konsekvenser av forslagene. NOKUTs helhetlige vurdering er at utvalgets konkrete forslag ikke er en god løsning for sektoren høyere utdanning. I høringssvaret vårt har vi foreslått flere alternativer til omorganisering av denne sektoren.
Fellestjenester for universiteter og høyskoler bør samles i ett eller flere serviceorganer
Forslaget Gjedrem og Fagernæs har lagt på bordet innebærer opprettelsen av et nytt, kjempedirektorat med ansvar for alt fra serviceoppgaver overfor sektor og arbeidsliv, til styring og andre myndighetsoppgaver. NOKUT har tro på en effektivisering av oppgaveløsningen i sektoren, men vi stiller oss tvilende til at det vi trenger er sammenslåing på tvers av så ulike oppgaver og ansvarsområder. Vi frykter at dette vil gå utover servicen overfor institusjonene i sektoren, overfor arbeidslivet og resten av samfunnet.
Som et alternativ til et slikt forvaltningsorgan, foreslår NOKUT at det opprettes ett eller flere serviceorganer, hvor beslektede serviceoppgaver/tjenesteproduksjon samles. Et "sektorservice-organ" bør ha hovedoppmerksomheten sin rettet mot universitetene og høyskolene og bør ha et styre hvor institusjonene er representert. Institusjonene har, slik forslaget foreligger i rapporten, i stor grad fått redusert sin innflytelse over disse tjenestene.
Etatsstyringen beholdes i KD, men noen forvaltningsoppgaver bør delegeres
NOKUT slutter seg til utvalgets konklusjon om at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig at alle forvaltningsoppgavene som i dag ligger i KD, utføres på departementsnivå. Vi er imidlertid skeptisk til utvalgets forslag om å flytte etatsstyringen ut av departementet. Dette vil kunne gi mer byråkrati i sektoren og ikke minst føre til lengre avstand mellom politisk nivå og universitetene og høyskolene. Vår erfaring er at dagens praksis gjør Norge til et enestående eksempel som møter applaus og beundring internasjonalt.
Utover etatsstyringen, har departementet en del oppgaver det bør være aktuelt å delegere ut for å lette arbeidsmengden for departementet. Forutsatt at NOKUTs mandat og styreordningen opprettholdes for å sikre faglig uavhengighet i godkjennings- og tilsynssaker, vurderer NOKUT det som uproblematisk å få delegert noen flere forvaltningsoppgaver som er faglig beslektet med de oppgavene vi utfører i dag.
Virksomheten knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning beholdes i NOKUT
I rapporten foreslås det at NOKUT rendyrkes som et tilsynsorgan og at oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning fjernes fra NOKUTs oppgaveportefølje. Jeg er fornøyd med at viktigheten av arbeidet med kvalitetssikring og -utvikling vurderes som så viktig. Jeg er likevel svært overrasket over at rapporten hopper bukk over de faglige synergiene mellom arbeidet NOKUT gjør med hhv. norsk og utenlandsk utdanning. Kompetansen og det internasjonale nettverket NOKUT besitter knyttet til kvalitetssikring av norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning er svært nyttig for arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning. Koblingen har vært sterkt medvirkende til at NOKUT nå er førende i utviklingen av godkjenningsfeltet internasjonalt. Dette bekrefter blant annet en internasjonal evaluering fra 2015.
I rapporten antydes det faktisk i stedet at utlandsvirksomheten kan gå utover tilsynsarbeidet vårt nasjonalt. Det er ikke tilfelle. Det er tvert imot slik at de to områdene beriker hverandre faglig gjennom deling av kompetanse og nettverk. NOKUT frykter at både det faglige nivået på oppgaveløsningen og ikke minst fokuset på arbeidslivet som brukergruppe, kan bli betydelig svekket dersom utvalgets forslag skulle bli en realitet. NOKUT vil på bakgrunn av dette anbefale at dagens organisering av arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning beholdes som den er.
Når det er sagt, så har vi vært svært tydelige på at det er et stort behov for en opprydning i jungelen av godkjenningstjenester. Godkjenningsfeltet er i all hovedsak innrettet mot arbeidsliv, ikke sektoren. Kanskje vil en interdepartemental gjennomgang av hele feltet kunne lede til en ny og bedre organisering. NOKUT vil uansett oppfordre departementet å vente med å gjøre større endringer i organiseringen av arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning til etter at gjennomgangen av alle godkjennings- og autorisasjonsordningene er gjennomført.
Les hele høringssvaret til rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra