2015 må bli fagskolens år
En bekymringsrynke i det norske samfunnet har blitt stadig dypere: Hvordan skal vi klare å dekke fremtidens behov for ulike typer kompetanse? Her kan fagskolene spille en nøkkelrolle.
For noen uker siden la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en framskrivning av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanningstype – eller en spådom over det norske arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Rapporten indikerer at det kan bli et stort underskudd på personer med kortere yrkesrettet utdanning, og personer med fagbrev frem mot 2030. Den i dag relativt beskjedne fagskolesektoren, som representerer yrkesrettede utdanninger på tertiærnivå (dvs. utdanninger, som i likhet med høyere utdanning, bygger på videregående skole), har potensial til å dekke en stor del av dette underskuddet. Sammen med flere andre samfunnsaktører, som NHO og Virke, mener NOKUT at fagskolene spiller en sentral rolle for å imøtekomme fremtidens kompetansebehov.
Derfor har vi store forventninger til den offentlige utredningen om fagskole som legges fram 15. desember. Denne NOU-en vil med stor sannsynlighet gi klare signaler om hvordan fagskolesektoren bør utvikle seg framover. Under NOKUTs fagskolekonferanse 2. desember sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at 2015 skal være fagskolens år. Det ser vi frem til.
Fagskolen i et europeisk perspektiv
Hvis vi returnerer til SSB-spådommen om økende behov for den kompetansen som fagskolen produserer, må det skje et realt løft i fagskolesektoren. Dette er delvis et politisk ansvar, men det er fagskolene selv som må sitte i førersetet. NOKUT mener at skolene kan lære mye av hva som foregår i sektoren ellers i Europa: Hvordan er fagskoleutdanning organisert i andre land? Hva fungerer, hva fungerer ikke? Hvordan kan dette inspirere i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på fagskoleutdanningene? Dette var spørsmål vi stilte på fagskolekonferansen i Trondheim denne uken.
På konferansen la NOKUT også fram resultatene fra en undersøkelse om internasjonalisering ved fagskolene. Resultatene viser at det foreløpig er få fagskoler som har kommet i gang med systematisk internasjonalt samarbeid og andre internasjonaliseringstiltak. I høyere utdanning er internasjonalisering en selvsagt kvalitetsfaktor, og internasjonalisering blir til og med premiert finansielt. Selv om internasjonalisering ikke på samme måte er et krav i fagskoleutdanning, lever ikke fagskolen i et vakuum. Også fagskolene må relatere både til det som skjer nasjonalt og internasjonalt. NOKUTs undersøkelse tyder på at fagskolene her har mye å gå på.
Det er mange likheter, muligheter og felles utfordringer for de som driver med yrkesrettede utdanninger i Europa. Kanskje går det an å lære noe av de andre, uten å måtte finne opp hjulet på nytt. Derfor vil NOKUT oppfordre aktørene i fagskolesektoren til å løfte blikket og ta med seg de europeiske erfaringene inn i refleksjonene både om hvordan sektoren som helhet skal utvikle seg, og ikke minst om hvordan den enkelte fagskole kan bli best mulig. Dette blir viktig i oppfølgingen av den kommende NOU-en.