NOKUT-frukost

Vi inviterer til NOKUT-frukost fire til seks gonger i året. Her informerer og diskuterer vi nye og viktige funn eller utviklingstrendar. Det vere seg med politikarar, arbeidslivsrepresentantar og -leiarar, undervisarar og studentar ved universitet, høgskular og fagskular.

Kaffekopp med hjerte i skummet

2024

2023

  • NOKUT skal bidra til institusjonenes arbeid med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten mot et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Hvordan skal dette gjøres fremover?

    Helt siden oppstarten for 20 år siden har en av NOKUTs kjerneoppgaver vært å periodisk følge opp at høyskolene og universitetene har kvalitetssikringssystemer og et systematisk kvalitetsarbeid som både sikrer og videreutvikler kvaliteten i studiene som de tilbyr.

    NOKUT er nå i ferd med å fullføre tredje runde med periodisk oppfølging av institusjonenes kvalitetsarbeid og er samtidig i gang med å forberede neste runde. Målet er en oppfølging som er enda mer treffsikker, tilpasset egenarten og de faglige fullmaktene til de ulike institusjonene og i enda større grad stimulerer til utvikling. Les mer om arbeidet her.

    Hva skal NOKUT gjøre for å få til dette til? Og hvilke forventninger og ønsker har institusjonene til NOKUTs neste periodiske oppfølging?

    Dette er noen av spørsmålene vi stiller når vi inviterer til samtale og diskusjon tirsdag 5. desember på Kulturhuset i Oslo sentrum. Med oss har vi Anne Kristine Børresen, dekan ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon og Sander Sværi, rektor ved Oslo Nye Høyskole. I tillegg får vi høre fra Nina Waaler, NOKUTs direktør for akkreditering og tilsyn, og Hege Brodahl, seksjonssjef i NOKUTs seksjon for høyere utdanning.

    Les presentasjonen fra Hege Brodahl (pdf)

  • Lenke til nyhetsartikkel og hovedrapport 

    Sammen med Fagskolen Innlandet hadde NOKUT gleden av å invitere til lansering av Studiebarometeret for fagskolestudenter. Her presenterte vi et innblikk i hvordan fagskolestudentene opplever kvaliteten i utdanningene sine.

    Hovedtema for dagen var arbeidslivstilknytning, arbeidslivets bidrag inn i utdanningen og studentdemokrati.

    Program:

    09.00 Velkommen
    09.05 Presentasjon av hovedfunn, Kristoffer Fretland Øygarden (NOKUT)

    09.25 Hvordan få opp svarprosenten?,Morten Arnesen (FI)
    09.35 Arbeidslivets bidrag i undervisningen, samtale mellom fagskole, student og arbeidsliv, Peter Brandstrup (NOKUT), Line Narvesen Jørgentvedt (ass. rektor og avd. leder helsefag, FI), Ida Stensli (student), Dorte Ørud Grindvoll (Underviser, FI) Lene Fossbråten representant fra USHT Innlandet (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet (Oppland)), Gjøvik kommune.

    09.55 Videoer om læringsutbyttebeskrivelser, Video (NOKUT)

    09.57 Panelsamtale, Peter Brandstrup (NOKUT), Thea Tuset (ONF), Gard Tekrø Rolid (FI), Kristin Vinje (NOKUT)
    10.25 Takk for i dag 

    Studiebarometeret for fagskolestudenter gjøres på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er Norges største og viktigste undersøkelse blant studentene som tar høyere yrkesfaglig utdanning.

  • Hvordan opplever studentene kvaliteten på utdanningen sin? Torsdag 16. februar fikk vi svaret, da la NOKUT frem resultatene fra Studiebarometeret, Norges største studentundersøkelse. Undersøkelsen gir oss et unikt og viktig innblikk i studentenes syn på studiekvaliteten. Arrangementet var et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og NOKUT.

    Rundt 30.000 studenter fra alle landets høyskoler og universiteter har svart på spørsmål om hvordan de opplever kvaliteten på studieprogrammet sitt. På frokostmøtet ble resultatene presentert og forklart. I år var det tiende gangen Studiebarometeret ble gjennomført, derfor så vi på hvordan studentens oppfatning av kvaliteten har utviklet seg gjennom disse årene.

    Vi fikk også høre hvordan fagmiljøer ved UiO bruker informasjon fra Studiebarometeret i sitt arbeid med å videreutvikle utdanningskvaliteten.

    I tillegg ble det en panelsamtale med NSO-leder Maika Marie Godal Dam, viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker og NOKUT-direktør Kristin Vinje.

    Rapporten og resultatene fra undersøkelsen ligger på nettsidene våre og Studiebarometeret.no.

2022

  • Tema for årets lansering var hvordan studentenes tilbakemeldinger nærmer seg det de sa før korona-pandemien. Vi diskuterte også hvilke endringer pandemien har gitt for studentene.

  • En viktig ambisjon for regjeringen er å skape gode utdanningstilbud i hele landet. NOKUT skal på sin side sikre og fremme kvalitet og bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i utdanningene. I dette arbeidet skal NOKUT bistå høyskolene og universitetene og stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene.

    Vi spurte:

    • Hva skal til for å skape, ivareta og videreutvikle god utdanningskvalitet over hele landet?
    • Hvilken rolle kan og bør NOKUT spille for å realisere dette?
    • Og hva vil regjeringen gjøre for å nå sine ambisjoner?

    På frokostmøtet fikk vi høre hva NOKUT vet om hva som skaper kvalitet i utdanning. Videre ble det en samtale med Vegard Herlyng, daglig leder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger, om hvordan de jobber for å gi studentene gode utdanninger.

    Møtet ble avsluttet med en panelsamtale med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, UHR-leder og UiA-rektor Sunniva Whittaker, NSO-leder Tuva Todnem Lund, NOKUT-direktør Kristin Vinje og Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT.

  • Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad og NOKUT hadde gleden av å invitere til frokostmøte om arbeidslivsrelevans i høyere yrkesfaglig utdanning. Møtet fant sted på Fagskolen i Vikens lokaler på Værste på Kråkerøy i Fredrikstad.

    Fagskolene tilbyr høyere yrkesrettede utdanninger og gir kompetanse som kan tas direkte i bruk i et arbeidsliv i rask endring. År etter år viser NHOs kompetansebarometer at dette er noe bedriftene har et særlig stort behov for. Likevel mener mange studenter at kontakten mellom fagskolene og arbeidslivet ikke er god nok. Hva kommer dette av? Og hva kan gjøres for å skape et bedre samarbeid mellom aktørene? Dette er noen av spørsmålene vi tok opp på frokostmøtet.

    Vi fikk et innblikk i hva NOKUT vet om arbeidslivsrelevans i høyere yrkesfaglig utdanning, hørte fra utdanninger ved fagskolen og aktører de samarbeider med, og snakket med studenter og ledelsen ved både fagskolen og NOKUT.

  • Tirsdag 8. februar la NOKUT frem resultatene fra Studiebarometeret, Norges største studentundersøkelse. Undersøkelsen gir oss et unikt og viktig innblikk i studentenes syn på studiekvaliteten.

    Over 30.000 studenter fra alle landets høyskoler og universiteter har svart på spørsmål om hvordan de opplever kvaliteten på studieprogrammet sitt, og hvilken innvirkning koronasituasjonen har hatt. Resultatene presentert og forklart på frokostmøtet.

    Vi hadde også med oss Crina Damsa, visedekan for innovasjon og digitalisering ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO. Hun har forsket på overgangen fra fysisk til digital undervisning under pandemien og fortalte oss mer om sine funn. I tillegg ble det samtaler med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, NSO-leder Tuva Todnem Lund, UHR-leder og UiA-rektor Sunniva Whittaker og NOKUT-direktør Kristin Vinje.

2021

  • Torsdag 2. desember la NOKUT frem resultatene fra underviserundersøkelsen 2021, der over 7.000 undervisere ved norske høyskoler og universiteter har svart på spørsmål om arbeidshverdagen sin.

    Målet med underviserundersøkelsen er å få mer innsikt i undervisernes arbeidssituasjon. Vi vil vite mer om hvordan de jobber med undervisning og læring, hva slags prioriteringer og avveininger de gjør og hvilke muligheter og hindringer de møter.

    På frokostmøtet var det først en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen, deretter hørte vi fra de dette gjelder, nemlig underviserne selv. Vi hadde med oss Hannah Løke Kjos, stipendiat ved UiO, Tone Dahl-Michelsen, førsteamanuensis ved OsloMet, og Hilde Larsen Damsgaard, dosent ved USN. De ga oss et innblikk i underviserhverdagen sin og delte sine erfaringer med oss.

    Videre fikk vi høre hva Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, tenker om funnene fra undersøkelsen. Til slutt ble det en panelsamtale med statssekretæren, Guro Lind, leder av Forskerforbundet, Solveig Kristensen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda, og NOKUT-direktør Kristin Vinje.

  • Et samarbeid med USN.

    USN har ca. 18 000 studenter fordelt på åtte campuser i to fylker. Størrelsen varierer fra 5 000 studenter på Campus Vestfold til 120 studenter på Campus Rauland. I strategiene sine legger USN stor vekt på samarbeid om både undervisning og forskning med næringsliv og offentlig sektor i regionen.

    Noen av spørsmålene vi belyste på frokostmøtet var:

    • Hvordan jobber USN for å ivareta og utvikle utdanningskvaliteten på tvers av sine studiesteder?
    • Hvilke utfordringer møter de?
    • Er flercampusinstitusjoner nøkkelen for å sikre desentralisert utdanning av god kvalitet, og hva har universitetsstatusen betydd for fagmiljøene og kvaliteten ved USN?

    Møtet startet med en innledning fra NOKUTs tilsynsdirektør Øystein Lund, som ga et innblikk i NOKUTs kunnskap om utdanningskvalitet ved flercampusinstitusjoner.

    Deretter ble det en samtale med Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning, Hjørdis Hjukse, visedekan utdanning og studiekvalitet, Agnete Andersen Bueie, førsteamanuensis, Julie N. Johnsen, student, og Kim Gjertsen, student. De dykket ned i hvordan den gode utdanningskvaliteten skapes og sikres på tvers av studiesteder.

    Videre fikk vi høre hva USN-rektor Petter Aasen tenker om utdanningskvaliteten ved univeristetet, dette diskuterte han med Kristin Vinje, NOKUT-direktør, Ansgar Ødegård, leder av Forskerforbundet ved USN, og Victor Simonsen, studentleder ved USN.

  • Ein presentasjon av resultat frå Studiebarometeret 2021, eksempel frå fagskulane og ein panelsamtale med sentrale aktørar i sektoren.

    Program:

    • Presentasjon av funn frå Studiebarometeret for fagskulestudentar 2021, ved prosjektleiar Kristoffer Fretland Øygarden, NOKUT
    • Erfaringer frå Fagskolen Oslo – Hva tek vi med oss etter nok eit år med korona?
    • Panelsamtale med statsråd Henrik Asheim, ONF-leiar Henning Skau, rektor ved Fagskolen i Viken Eirik Hågensen og administrerande direktør i NOKUT Kristin Vinje.
    • Hva slags styring legger til rette for at høyskolene og universitetene kan tilby utdanninger av best mulig kvalitet?
    • Hvordan er egentlig den faglige autonomien til utdanningsinstitusjonene i dag
    • Er det behov for en tillitsreform i høyere utdanning?

    Bakgrunnen er at universitets- og høyskolerektorer har stilt seg kritiske til styringstrykket i sektoren. Samtidig mener flere politiske partier at det trengs en tillitsreform i høyere utdanning, og i vår kom regjeringens styringsmelding, hvor det slås fast at institusjonene skal styres mer i det store og mindre i det små. Parallelt med dette pågår det en debatt om desentralisert utdanning, der det blir diskutert om det er politikere som skal avgjøre hvor høyskolene og universitetene skal ha utdanningstilbudene sine. For NOKUT er det særlig interessant å trekke frem kvalitetsperspektivet i disse debattene.

    For å diskutere dette hadde vi med oss Sunniva Whittaker (UHR-leder og UiA-rektor), Tuva Todnem Lund (NSO-leder), Svein Stølen (UiO-rektor), Guro Elisabeth Lind (leder av Forskerforbundet), Nina Sandberg (stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet), Kent Gudmundsen (stortingsrepresentant for Høyre) Andreas Sjalg Unneland (stortingskandidat for SV) og Kristin Vinje (NOKUT-direktør).

  • Siden 2017 har antall fagskolestudenter økt med 64 prosent. Det er bred politisk enighet om at antallet fagskoleplasser skal øke ytterligere i årene som kommer, men er fagskolene rigget for denne veksten? Og hvordan sikrer fagskolene at studentene får god og arbeidsrelevant utdanning?

    På frokostmøtet så vi særlig på hva som er viktige suksessfaktorer for fagskolestudenter i startfasen av studiene, et område vi tidligere har sett at kan være utfordrende. Vi fikk presentert funn fra NOKUTs rapport "Startkompetanse i fagskolesektoren" og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kom for å fortelle om regjeringens fagskolepolitikk. I tillegg fikk vi høre fra Menon Economics og Fagskolen Rogaland, som har jobbet med å bedre studentenes startkompetanse.

    Møtet ble avsluttet med en panelsamtale mellom NOKUT-direktør Kristin Vinje, ONF-leder Wictor Østvand Jensen, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO Rebekka Borsch og rektor ved Fagskolen Kristiania Annelise Kiønig.

  • Torsdag 11. februar la NOKUT frem de nye resultatene fra Studiebarometer-undersøkelsen. Vi spurte nesten 70.000 studenter ved norske høyskoler og universiteter om hvordan de opplever kvaliteten ved studiet sitt og hvilken innvirkning koronasituasjonen har hatt. Dette er den største nasjonale undersøkelsen om hvordan studentene har opplevd perioden med pandemien.

    Resultatene fra undersøkelsen ble presentert av NOKUTs analysedirektør Ole-Jacob Skodvin og NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen.

    Presentasjonene ble etterfulgt av en samtale mellom forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, NSO-leder Andreas Trohjell, prorektor ved UiO Gro Bjørnerud Mo og NOKUT-direktør Kristin Vinje. De diskuterte blant annet hvordan utdanningskvaliteten kan opprettholdes i disse utfordrende og uforutsigbare tidene.

    Studiebarometeret gjennomføres hvert år med 2.- og 5. års-studenter fra alle norske universiteter og høyskoler. Dette er den åttende gang den gjennomføres. Koronadelen av Studiebarometeret er laget i samarbeid med NIFU og vil inngå i NIFUs undersøkelse av konsekvenser av pandemien ved norske universiteter og høyskoler.

2020

  • For tredje gang hadde NOKUT gleden av å invitere fagskolevenner landet rundt til å høre fagskolestudentenes dom over året som hadde gått. I år var det naturlig nok ekstra spennende, ettersom vårens semester ble kraftig utfordret av corona-pandemien.

    Fra scenen i Kulturhuset fikk vi høre fra flere viktige stemmer i sektoren, blant andre Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), ny NOKUT-direktør Kristin Vinje, og leder av Fagskolerådet Arvid Ellingsen.

  • Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning har blitt skrevet om og debattert mye den siste tiden, både i akademia, politikken og media. Men hvordan fungerer samhandlingen mellom akademia og arbeidslivet?

    Siden 2019 har NOKUT evaluert arbeidslivsrelevansen til et utvalg utdanninger innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag.

    På NOKUT-frokost torsdag 10. september lanserte vi evalueringsrapporten og la frem hovedfunn fra den. Det var også samtaler og diskusjon.

    Vi fikk blant annet høre mer om hva arbeidslivsrelevans kan innebære, hvilken nytte det har, hvordan det kan og bør måles og hvordan arbeidslivsrelevans kan kobles godt til faget studieprogrammene.

    Med oss hadde vi blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, nyslått NOKUT-direktør Kristin Vinje, Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide, prodekan og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) Gunn Enli, høyskolelektor i sosiologi på Høgskulen på Vestlandet Irina Pavlova og student Julie Aydoğan Ystebø. Prosjektleder i NOKUT Ingvild Andersen Helseth og komiteleder Jan-Fredrik Olsen vil presentere evalueringen.

    NOKUTs evaluering inngår i kunnskapsgrunnlaget til Kunnskapsdepartementets arbeid med Arbeidsrelevansmeldingen.

    Les rapporten Evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger (pdf)

  • På frokostmøtet hørte vi om hvordan høyskolene og universitetene sikrer at studentene får den utdanningskvaliteten de har krav på når undervisningen i større grad er digital og skjer i andre former enn normalt. Hvilke erfaringer kan vi ta med oss fra våren? Hvordan tas det nye studentkullet imot? Og hvem har ansvaret for å sikre at kvaliteten er på det nivået det skal være?

    Det var innledninger av Morten Brekke (viserektor ved UiA), Ole-Jacob Skodvin (analysedirektør i NOKUT) og Espen Solberg (forskningsleder ved NIFU). Vi hørte også fra en underviser og en student fra sykepleiestudiet på VID, som sa litt om hvordan de løser undervisningen i koronatider. Møtet ble avsluttet med en panelsamtale med Morten Brekke, Gro Bjørnerud Mo (prorektor ved UiO), Øystein Lund (fungerende NOKUT-direktør) og Andreas Trohjell (NSO-leder).

2019

  • NOKUT sett nærmere på landets lektorutdanninger. Onsdag 4. desember la vi frem funnene og inviterte til frokostmøte for å høre mer om tilstanden på utdanningene.

    Kartleggingen NOKUT har gjort viser at det er utfordringer knyttet til lav fullføringsgrad, administrativ tilrettelegging og praksisopplæring. Det er også store variasjoner i studieprogrammenes design og i hvordan ansvaret for utdanningen er fordelt internt på institusjonene.

    Hva skyldes utfordringene? Og hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

    På møtet ble funnene fra NOKUTs ferske kartlegging presentert. I tillegg hadde vi med oss Rita Helgesen, leder av Lektorlaget, Tor Egil Førland, leder av Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO, Torberg Falch, leder av Institutt for lærerutdanning på NTNU, Frank Aleksander Bræin, leder av Pedagogstudentene, Synnøve Aas Gulvik, rektor ved Bjerke VGS, Henriette Sandberg, leder av Lektorstudentene, og Terje Mørland, administrerende direktør i NOKUT.

    Høyt opptaksnivå, lav fullføring (pdf)

  • Tema for frokostmøtet var flyktningers tilgang til høyere utdanning og UNESCOs arbeid med å etablere et kvalifikasjonspass for flyktninger.

    Globalt er flere titalls millioner mennesker på flukt. Samtidig studerer så få som tre prosent av unge flyktninger ved et universitet. Kan internasjonale kvalifikasjonspass for flyktninger, som kan brukes på tvers av landegrenser, gjøre at flere får tatt i bruk og videreutviklet kompetansen sin? Det er håpet når UNESCO nå arbeider med å lage et globalt kvalifikasjonspass.

    Som en respons på migrasjonsstrømmen i 2015 utviklet NOKUT metoden bak kvalifikasjonspassene. Gjennom blant annet intervjuer kartlegges kompetansen til flyktninger som mangler nødvendige papirer.

    Kvalifikasjonspassene er en standardisert uttalelse som inneholder informasjon om søkerens høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring, språkkompetanse i tillegg til råd og veiledning om veien videre. Ordningen har fått oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser, og Europarådet og UNESCO har satt i gang egne prosjekter med bruk av kvalifikasjonspass.

    På frokostmøtet ønsket vi å høre mer om og diskutere hvordan kvalifikasjonspassene kan utvikles og brukes videre, både i et norsk, europeisk og globalt perspektiv.

    Vi hørte fra forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, som forklarte hvordan regjeringen jobber med dette. Marina Malgina, NOKUTs seksjonssjef for intervjubaserte ordninger, ga oss en innføring i bakgrunnen til kvalifikasjonspassene. Vi hørte også fra Sjur Bergan, leder av utdanningsavdelingen i Europarådet, om European Qualifications Passport for Refugees.

    Møtet ble avsluttet med en panelsamtale med forfatter og samfunnsdebattant Maria Amelie, aktuell med boken Grenseløse gründere, UiO-rektor Svein Stølen, NOKUT-direktør Terje Mørland og Sjur Bergan.

  • I samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL) satte vi søkelyset på praksis i høyere utdanning.

    Praksis blir trukket frem som et viktig virkemiddel for å sikre arbeidslivsrelevans for studentene, både i fag med lovpålagt praksis og i fagene det tradisjonelt ikke har vært brukt like mye. Samtidig vet vi at det kan være en vanskelig læringsform å mestre. Det er derfor nyttig å høre fra de som får det til.

    HVL har mye erfaring med praksis og har fag med både lang og kort praksistradisjon. Som institusjon har de også jobbet mye med å skape bedre praksis for studentene sine og har også en egen praksissatsing.

    På møtet hørte vi fra studenter, undervisere og praksissteder. Sammen fortalte de hvordan de jobber for å få til god praksis, hva man kan lære av hverandre og hva utfordringene kan være. Vi hørte også hvordan HVL som institusjon arbeider med dette.

    Det siste året har NOKUT innhentet og systematisert kunnskap om praksis i utdanningen. I prosjektet Operasjon praksis er det blant annet sett på utfordringer, gode praksiser og hva som skal må være på plass for å lykkes med praksis. På frokostmøtet ble det presentert hovedfunn fra prosjektet.

    Vi mangler dessverre opptak av denne NOKUT-frokosten.

  • Presentasjon av det andre Studiebarometeret for fagskolestudenter. Vi lanserte også et helt nytt verktøy for å samle kunnskap om fagskolesektoren.

    Hvor fornøyde er fagskolestudentene med studiehverdagen sin? Og hvilke kvalitetsutfordringer har fagskolesektoren?

    Vi gikk gjennom resultatene fra Studiebarometeret for fagskolestudenter og presenterte også vårt nye prosjekt, NOKUTs Kvalitetsoppsummeringer. Vi håper dette kan bli et nyttig verktøy for å samle kunnskap om ulike temaer på ett sted. Arbeidslivsrelevans i de kreative fagene og organisering er to temaer som ble presentert i demonstrasjonen under frokostmøtet.

    Program

    • Presentasjon av funn fra Studiebarometeret for fagskolestudenter
    • NOKUTs kvalitetsoppsummeringer – Et verktøy for lettere å finne informasjon og fakta om norske fagskoleutdanninger.
    • Hvordan bruke Studiebarometeret som kvalitetsverktøy – En fagskole deler sine tanker og erfaringer fra det siste året.
    • Panelsamtale om kvalitetsutfordringer i fagskolesektoren – Statssekretær Tom Erlend Skaug fra Kunnskapsdepartementet, Ingeborg Marie Østby Laukvik fra Fagskolerådet/NHO, Wictor Østvand fra ONF og Terje Mørland fra NOKUT i panelet.

    Hva er Studiebarometeret for fagskolestudenter?

    I april 2018 gjennomførte NOKUT for første gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 13 500 fagskolestudenter på til sammen 544 utdanningstilbud gitt av 78 fagskoler.

    Resultatene fra undersøkelsen publiseres på www.studiebarometeret.no. Dette er en portal hvor studenter og utdanningsinstitusjonene blant annet kan se på og sammenligne studenters opplevde studiekvalitet på ulike studieprogram.

  • Studenter er kritiske til kvaliteten på praksisdelen i studiet og opplever at tilfeldigheter ofte avgjør om praksisoppholdet blir vellykket, kunne vi slå fast for ett år siden. Siden har vi brukt tiden på å øke kunnskapen om hvorfor det er slik.

    Det siste året har vi tatt et grundig dypdykk i praksistilstanden og samlet kunnskapen i 13 delrapporter og en samlerapport. Sistnevnte ble lansert på NOKUT-frokost 13. september.

    Ingvild Andersen Helseth og Stein Erik Lid fra NOKUT presenterte hovedfunn fra rapporten. Deretter kom statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rebekka Borsch nærmere inn på regjeringens arbeid med praksis. Vi fikk også høre fra noen som har knekt den vanskelige praksiskoden i helseutdanning. Lovisenberg Diakonale Høgskole er blant studiestedene hvor studentene er mest fornøyde med praksisen og de har fått gode tilbakemeldinger fra NOKUTs sakkyndige. Sammen med sin samarbeidspartner St. Hanshaugen Omsorgssenter delte de sine råd og erfaringer med oss.

    Møtet ble avsluttet med en panelsamtale med blant annet NSO-leder Marte Øien, HVL-rektor Berit Rokne og NOKUT-direktør Terje Mørland. De diskuterte hva som bør gjøres på kort og lengre sikt for sikre at studentene får den arbeidslivsrelevansen og praksisen både de og samfunnet er avhengig av at de får.

    Les rapporten Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter (pdf)

  • I en tid der praksis blir satset på og prioritert må vi se til og lære av de gode eksemplene. Vi spurte:

    • Hvordan sikrer vi at studentene får en god og relevant praksiserfaring?
    • Hva kan ulike fagområder lære av hverandre?
    • Hva får arbeidslivet ut av kontakten med studentene og studiestedene?

    Praksis i utdanning er et satsningsområde for NOKUT. Med vårt pågående prosjekt Operasjon praksis vil vi innhente informasjon som kan brukes til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av praksis. På frokostmøtet legger vi frem rapporten Praksis i høyere utdanning – gode eksempler, en delrapport i praksisprosjektet.

    Dette er noe som også prioriteres høyt av UiA. Universitetet har en ambisjon om at alle studieprogrammer skal ha tilbud om praksis. I tillegg har Regjeringen varslet en stortingsmelding om praksis, som skal legges frem våren 2021.

  • For sjette gang presenterte vi studentenes dom over utdanningskvaliteten sin.

    Et nytt tema i årets utgave av Studiebarometeret var overgangen mellom videregående nivå og høyere utdanning.

    • Mener de som studerer i dag at de var godt nok forberedt for en høyere akademisk utdanning?
    • Opplever de at videregående opplæring har gitt de evnen til kritisk tenking og selvstendig læring?
    • Kan de samarbeide med andre, og hva med den akademiske tekstforståelsen og skriveferdighetene?

    Dette er noen av spørsmålene vi stilte studentene i årets undersøkelse. Resultatene bryter vi blant annet ned på fagfelt, utdanningsinstitusjon og studieprogram.

    Hvem kom?

    Til frokosten kom blant annet statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø, direktør i NOKUT Terje Mørland, leder av NSO Håkon Rangaard Mikalsen og prorektor for utdanning ved OsloMet Nina Waaler. I tillegg kom ansatte og studenter fra grunnskolelærer- og ingeniørutdanningene ved OsloMet.

    Hva spør vi studentene om?

    Vi har spurt studentene om hvor fornøyde de er med:

    • undervisning og veiledning,
    • praksis og arbeidslivsrelevans
    • læringsutbytte
    • eget engasjement, studieinnsats og motivasjon
    • undervisnings- og arbeidsformer

    Les presentasjonen fra frokosten (pdf)

    Les rapporten Studiebarometeret 2018 – hovedtendenser (pdf)

    Faktaark

    Kort om Studiebarometeret

    Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst. Undersøkelsen spør studentene om deres oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. På Studiebarometeret.no kan du enkelt finne:

    • studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer
    • sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer
    • se utvikling over tid for et studieprogram

2018

  • Vi så nærmere på resultater og analyser av studentenes tilbakemelding på spørsmålene om utveksling i Studiebarometeret. NOKUT-frokosten ble arrangert i samarbeid med Diku.

    Viktige spørsmål som ble belyst og diskutert

    • Hva forteller Studiebarometeret om studentenes erfaring med (tradisjonell) utveksling og andre utenlandsopphold som f.eks. feltarbeid og praksis underveis i studiene?
    • Opplever studentene et godt faglig utbytte, og hvordan er sammenhengen mellom utvekslingsopphold og studiene hjemme?
    • I hvilken grad opplever studentene læring og utbytte utover det faglige?
    • Hvilke forskjeller i studentenes tilfredshet finner vi hvis vi bryter resultatene ned på fagfelt, utdanningsinstitusjon eller landet de drar til?

    Disse kom til frokost

    • Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning
    • Terje Mørland, direktør i NOKUT
    • Harald Nybølet, direktør i Diku
    • Sigurd Sandvold, prodekan, Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet
    • Knut Mørken, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
    • Anne Kristine Børresen, dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU
    • Lise Rye, professor i europeisk samtidshistorie, Det humanistiske fakultet, NTNU
    • Håkon Randgaard Mikalsen, leder i NSO

    Les Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold (pdf)

    Se opptak fra frokosten

  • Studiebarometeret viser at flere studieprogrammer ved universitetet har gode resultater når det gjelder studentenes tilfredshet med tilbakemelding og veiledning. Vi reiste til Tromsø for å lære mer om hvordan de arbeider med dette.

    Tilbakemelding og veiledning er viktig faktor for læring. Samtidig er dette blant de temaene som studentene er og har vært minst fornøyde med i Studiebarometeret. Vi vet at det er stor variasjon mellom program, også innen samme utdanningstype. Vi vet også at noen program lykkes langt bedre enn andre, også innen samme utdanningstype.

    Vi satte oss ned med studenter, undervisere og ansvarlige for utvalgte studieprogram og spurte:

    • Hvor ser de ytterligere forbedringspotensial?
    • Hvilke tiltak er satt i gang fra tiltak fra sentral ledelse?
    • Hvilke tiltak har de gjort lokalt (på instituttnivå e.l.)?
    • Hvilke råd har lederne og underviseren til andre fagmiljøer på UiT og til andre universiteter og høyskoler? Og ikke minst: hvilke råd har studentene?

    Vi hadde invitert studenter og undervisere fra bachelor i biokjemi og fysioterapi og fra master i sivilingeniørstudiet i informatikk .

    I tillegg deltok:

    • Prodekan utdanning Geir F. Lorem, Det helsevitenskapelige fakultet
    • Prodekan for nyskaping Alfred Hanssen, Fakultet for naturvitenskap og teknologi
    • Prorektor for utdanning Wenche Jacobsen, UiT – Norges arktiske universitet
    • Direktør Terje Mørland, NOKUT

    Opptaket fra frokosten er dessverre ikke tilgjengelig lenger.

  • Er fagskolestudentene fornøyde med kvaliteten på utdanningen sin? Det fikk du vite på NOKUT-frokost onsdag 26. september. Her ble resultatene fra den første nasjonale undersøkelse om studiekvalitet for fagskoleutdanningene presentert.

    • Hva er en typisk fagskolestudent?
    • Hvilke forskjeller finner vi mellom ulike utdanningstilbud?
    • Hva mener fagskolestudentene er bra, og hvor ligger de største forbedringsområdene?

    For å kommentere og diskutere dette kom blant annet statssekretær Atle Simonsen fra Kunnskapsdepartementet; Terje Mørland, direktør i NOKUT, Annelise Kiønig, rektor for Fagskolen Kristiania, og Christoffer Blaalid, fungerende leder for  Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF). Det kommer også studenter og ansatte fra ulike fagskoler som samtalte om resultatene fra undersøkelsen.

    Hva er studiebarometeret for fagskolestudenter?

    I april 2018 gjennomførte NOKUT for første gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet som ble sendt ut til ca. 13 500 fagskolestudenter på til sammen 544 utdanningstilbud gitt av 78 fagskoler.

    Resultatene fra undersøkelsen publiseres på www.studiebarometeret.no. Dette er en portal hvor studenter og utdanningsinstitusjonene blant annet kan se på og sammenligne studenters opplevde studiekvalitet på ulike studieprogram.

    Se opptak fra frokosten

    Les presentasjonen (pdf)

    Les rapporten om hovedtendenser (pdf)

    Les Totalrapport – Studiebarometeret for fagskolestudenter 2018 (pdf)

  • Det blåser en praksisvind over norske universiteter og høyskoler. "Alle" vil ha (mer) praksis, samtidig som utdanninger med etablert praksisdel har store utfordringer. Det er mange stemmer, ønsker og antakelser om temaet – ikke minst når det kommer til hvordan problemene skal løses.

    NOKUT presenterte rapporten "Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning". Rapporten er en analyse av fritekstsvarene fra Studiebarometeret og viser frem noen opplevelser fra dem som bokstavelig talt kjenner utfordringene på kroppen, nemlig studentene selv. 

    Etter presentasjonen snakket vi med

    • praksisveileder Torgeir Holgersen (Blindern vgs.)
    • praksisveileder Karin Kvande Anda (Oslo universitetssykehus)
    • prodekan Ingrid Narum (OsloMet – storbyuniversitetet)
    • undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien (UiO – Det utdanningsvitenskapelige fakultet)
    • professor i statsvitenskap, Tora Skodvin
    • forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
    • rektor Dag Rune Olsen (Universitetet i Bergen)
    • avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne Cathrine Hjertaas
    • NOKUT-direktør Terje Mørland
    • NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen

    Les hele rapporten Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning (pdf)

    Les presentasjonen fra analysedirektør Ole-Jacob Skodvin (pdf)

  • Studiebarometeret viser stor variasjon mellom studieprogram når det gjelder studentenes tilfredshet med tilbakemelding og veiledning. Vi dro over fjellet for å lære mer om hvordan Universitetet i Stavanger arbeider med dette.

    Tilbakemelding og veiledning er viktig faktor for læring. Samtidig er dette blant de temaene som studentene er og har vært minst fornøyde med i Studiebarometeret.

    Vi satte oss ned med undervisere og ansvarlige for utvalgte studieprogram og spurte:

    • På noen studieprogram er studentene langt mer tilfredse med tilbakemelding og veiledning enn andre. Hvordan jobber programmene med de mest fornøyde studentene? 
    • Hvilke tiltak er satt i gang fra sentral ledelse?
    • Hvilke råd har lederne og underviserne til andre fagmiljøer på UiS – og til andre universiteter og høyskoler?

    Fra UiS deltok representanter fra bachelorprogrammene i byggingeniør og journalistikk.

    Les Tilbakemelding og veiledning i Studiebarometeret 2017– eksempler på god praksis (pdf)

    Dessverre er ikke opptaket tilgjengelig lenger.

  • Alle snakker om behovet for digitalisering i høyere utdanning.
    Hva mener studentene? Hvor utbredt er bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen? Hvor hensiktsmessig mener de at denne bruken faktisk er?

    Til oss kom nyutnevnt forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo Gro Bjørnerud Mo, leder for Senter for fremragende utdanning Centre for Computing in Science Education – CCSE (UiO) Anders Malthe-Sørenssen, leder for Norsk studentorganisasjon Mats Beldo og direktør i NOKUT Terje Mørland.

    For femte år på rad presenterte NOKUT nye tall fra Studiebarometeret – studentenes dom over kvaliteten på studiene de er i gang med. Vi har spurt studentene om hvor fornøyde de er med:

    • undervisning og veiledning
    • studie- og læringsmiljø
    • medvirkning
    • inspirasjon
    • praksis
    • arbeidslivsrelevans
    • eksamens- og vurderingsformer
    • eget læringsutbytte
    • forventninger
    • eget engasjement, studieinnsats og motivasjon
    • undervisnings- og arbeidsformer
    • internasjonalisering
    • digitalisering

    Se opptak fra frokosten

    Les mer om hovedfunnene i undersøkelsen

    Se presentasjonen fra NOKUT-frokosten (pdf)

  • Vi startet det nye året med å invitere til frokost hvor vi presenterte resultatene fra underviserundersøkelsen.

    Vi fikk besøk av blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Petter Aaslestad (leder i Forskeforbundet), Anne Borg (prorektor for utdanning ved NTNU), Nina Skarpnes (rektor ved Politihøgskolen), studentrådsleder Mari Holmedahl (Politihøgskolen), Ragnhild Lied (leder av offentlig utvalg om videregående opplæring og leder av UNIO) og Terje Mørland (direktør i NOKUT).

    Se opptak av frokosten

    Se hovedfunnene fra undersøkelsen

    Les rapporten Underviserundersøkelsen 2017 – hovedtendenser

2017

  • Se opptak av frokostmøtet

    De karakterene studenter tar med ut i arbeidslivet er viktig for at arbeidsgivere skal ha tillit til at de kan det de må kunne. Det er også en uttalt ambisjon fra myndighetene om at karakterer skal ha samme verdi, uavhengig av hvilket universitet eller høyskole du er student ved.

    • Men kan vi stole på karakterene som gis i høyere utdanning?
    • Kan en A være middelmådig?
    • Eller er en A en A uansett hvilken institusjon studenten tar utdanning ved?

    Vi har dykket ned i noe av det vi har av har av fakta og tar diskusjonen sammen med vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim, leder for NSO Mats Johansen Beldo, leder for UHR og rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit (ikke bekreftet), administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli og NOKUT-direktør Terje Mørland.

    Les NOKUTs notat Konsistente karakterer – Er en A en A? (pdf)

    "Er en A en A?" er det siste av to frokostmøter der NOKUT setter søkelys på karakterer i høyere utdanning. 27. september arrangerte vi frokost med tittelen "Fra B til stryk." Se opptak fra frokostmøtet.

  • Opptak fra frokostmøtet

    Med jevne mellomrom skriver media om studenter som opplever å gå fra ståkarakter til stryk etter å ha klaget på eksamenskarakteren. Hvordan er dette mulig?

    Da blindsensur ble innført i 2014 var hensikten at denne skulle sikre en mer rettferdig vurdering. Har den istedenfor ført til at karaktersettingen har blitt mer tilfeldig, og at studenter ikke lenger tør å klage på eksamenskarakteren?

    • Hvor stort er egentlig dette problemet?
    • Er svingningene i karakteren større der eksamen innebærer drøfting?
    • Er mangelfulle sensorveiledninger «roten til hele problemet»?
    • Hva kan og bør gjøres?

    Vi tar diskusjonen rundt frokostbordet 27. september sammen med Jonas Strisland fra NSO, amanuensis i kybernetikk ved NTNU, Trond Andresen, dekan ved institutt for helsefag ved HiOA, Gro Jamtvedt og NOKUT-direktør Terje Mørland.


    "Fra B til stryk" er det første av to frokostmøter der NOKUT setter søkelys på karakterer i høyere utdanning. NOKUT-frokost 18. oktober har fått tittelen "Er en A en A?". Kan vi stole på karakterene som gis i høyere utdanning?

    Les NOKUTs notat Er karakterer rettferdige? (pdf)

    Les presentasjonen (pdf)

  • Vi besøkte Universitetet i Bergen. 

    Et av de viktigste budskapene i Kvalitetsmeldingen er at utdanning og undervisning skal få høyere status ved universitetene og høyskolene. Merittering er et av forslagene som skal bidra til dette. Dette innebærer å belønne og la utdanningsoppgaver telle mer ved ansettelser og opprykk.

    NOKUT har lenge vært positive til merittering, og flere institusjoner har allerede sett på systemer for å merittere og belønne de gode underviserne.

    Vi ser nærmere på forslagene og spør:

    • Hvilke virkemidler tas i bruk i de ulike forslagene? Hva skal til for at dette skal fungere?
    • Hvilke styrker og svakheter har ordningene, og hva skal til for å få til en nasjonal ordning?

    Til frokost kommer blant andre:

    • Ole-Jacob Skodvin, analysedirektør i NOKUT
    • Oddrun Samdal, viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen (UiB)
    • Reidar Lyng, førsteamanuensis Universitetspedagogikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Medlem i arbeidsgruppen som har lagt frem forslag til meritteringssystem ved NTNU og UiT.
    • Mathias Fischer, kommentator i Bergens Tidene og student ved UiB
    • Iver Bragelien, førsteamanuensis, Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole. Ekspert på økonomisk styring, motivasjon og økonomiske insentiver.
    • Silje Mæland, førsteamanuensis, Institutt for ergo/fysio/radio, Høgskulen på Vestlandet

    Les NOKUTs notat Merittering av utdanningsfaglig kompetanse – hvor er vi og hvor skal vi? (pdf)

    Dessverre er ikke opptaket tilgjengelig lenger.

  • Opptak av frokostmøtet

    Se opptak fra frokostmøtet

    Studentenes årlige dom!

    Hvert år går vi ut til norske studenter og spør hva de mener om kvaliteten på studieprogrammet de er i gang med. 2016 var intet unntak, og mandag 6. februar får vi endelig studentenes dom.

    • Hvilke undervisningsmetoder mener studentene gir best læring?
    • Hva motiverer dem til å studere?
    • Hvordan vurderer de praksisopphold?
    • Hvor mye tid bruker de egentlig på å studere?

    Til frokost kommer blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NSO-leder Marianne Andenæs, NOKUT-direktør Terje Mørland, BI-rektor Inge Jan Henjesand og rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) Marit Boyesen. I tillegg vil undervisere og hovedpersonene selv – studenter – fra BI og UiS fylle scenen.