En godkjenning av yrkeskvalifikasjoner krever at du er ferdig kvalifisert til å utøve yrket ditt i et EU-/EØS-land. Hvis alt dette er på plass kan du søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjonene dine i et annet . Blir disse godkjent, kan du jobbe i det EU-landet du søkte i, og du har rett til å benytte dette landets yrkestittel. Se liste over alle lovregulerte yrker i Norge
Les mer informasjon om spesielle ordninger:
For yrkene som kommer inn under denne ordningen er det en såkalt automatisk godkjenning. Det betyr at det er fastsatt minstekrav for utdanningen i de forskjellige EU/EØS-landene. Har du fullført utdanning som gir adgang til å utøve yrket i ett EU/EØS-land, har du oppfylt kravene som trengs for å utøve yrket i de andre. Minstekravene til de enkelte sektoryrkene finner du i direktivet.
Sektorordningen omfatter yrkene:
- lege
- tannlege
- sykepleier
- jordmor
- farmasøyt
- veterinær
- arkitekt **
** arkitekt er ikke et lovregulert yrke i Norge, men i mange EU-land. Ordningen med sektoryrke-godkjenninger gjør at arkitekter kan få automatisk godkjenning i et annet EU-land, hvor dette yrket er lovregulert . Dette vil kunne gjøre det enklere å få utøve yrket sitt der. Les mer om sektoryrke-ordningen på EUs nettsider
Den generelle ordningen gjelder for de yrkene som er lovregulerte, men som ikke dekkes av sektoryrkeordningen (se over).
Yrkene i den generelle ordningen er ikke tilpasset på tvers av EU/EØS med hensyn til minstekrav i utdanning.
Ønsker du å jobbe i et yrke som reguleres av den generelle ordningen, vil det landet du ønsker å jobbe i kreve at du har bestemte kvalifikasjoner; du får ingen automatisk godkjenning.
Det er et krav om at det skal være samme yrket du utøver i hjemlandet, som du skal utøve i Norge. Godkjenningskontoret skal undersøke hele yrkesstatusen din. De vil se på yrkeserfaring, realkompetanse og formell utdanning (lengde) samlet, og foreta en helhetsvurdering. Godkjenningskontoret vil hele tiden ha fokus på yrkesutøvelsen når de vurderer om du er kvalifisert.
Godkjenningskontoret kan kreve at du gjennomfører en prøveperiode eller avlegger en egnethetstest. Denne skal vise om du er kvalifisert til å utøve yrker der det er vesentlige forskjeller mellom de yrkeskvalifikasjonene som kreves i Norge, og yrkeskvalifikasjonene dine.
Prøveperiode eller egnethetstest kan også kreves dersom den utdannelsen du har er minst ett år kortere enn det som kreves i Norge. I slike tilfeller har godkjenningskontoret først plikt til å sjekke om den samlede yrkeserfaringen din helt eller delvis kan kompensere for det aktuelle ”kompetanseavviket”.
For enkelte regulerte yrker innenfor håndverks-, industri- og handelsvirksomhet kan kvalifikasjonene dine bli godkjent på grunnlag av yrkeserfaring, dersom du oppfyller direktivets betingelser for praksis.
Ta kontakt med godkjenningsmyndigheten dersom du har spørsmål om dette.
Les mer om den generelle ordningen på EUs nettsider
Hvis du kun skal jobbe midlertidig i et annet EU/EØS-land er reglene mer fleksible enn ved etablering. For enkelte yrker kreves det forhåndsgodkjenning, men for mange yrker vil det ikke være en slik godkjenning. De enkelte godkjenningskontorene kan kreve at du sender inn informasjon før du starter med å utøve yrket ditt.
Du må ta kontakt med godkjenningskontoret for å høre hva som er kravet for yrket ditt. Det er et krav om at du er lovlig etablert i et av de andre EU/EØS-landene for å omfattes av ordningen.
For midlertidig arbeid gjelder det ulike krav om registrering i forskjellige registre og/eller tillatelse avhengig av hvilket yrke du ønsker å jobbe innenfor.
Se hvilket godkjenningskontor som godkjenner yrket ditt
* Kilde: Rambøll-rapporten Godkjenningsordninger for lovregulerte yrker.